Krig i Europa, «kode rød» for menneskeheten, pandemi og en ny virkelighet. Hva betyr dette for Innlandet? Årets Agenda Innlandet-konferanse innledes med en fremføring av John Lennons Imagine. Salen er helt stille og det tørkes tårer på flere rader. Det er ingen tvil om at Innlandet også påvirkes av det som skjer rundt i verden.
Er det håp?
NHO-sjef, Ole Erik Almlid, får æren av å åpne konferansen. At en europeisk stat angripes av en av våre naboer er noe han aldri kunne forestilt seg. Unge mennesker er mer bekymret nå enn de var for noen år siden. De frykter krig og uro, og de er redde for hva som kommer til å skje med kloden vår.
Almlid kjenner på ansvaret for å legge til rette for trygghet for både arbeidstakere og medmennesker. Han påpeker at paradigmeskiftet vi nå står i vil bli husket som en tid der vi alle innså og måtte akseptere at det er mer usikkerheten i verden enn tidligere. Krigen er en utfordring som rammer oss alle og som endrer samfunnet vårt. Han trekker også frem klimautfordringen, at det blir varmere i verden, og at vi alle kommer til å bli påvirket.
Kjære venner, dere er ledere av vår tid, dette må vi jobbe med, sier han og henviser seg til publikum.
Men er det egentlig håp med dette triste bakteppet? Svaret er et klart ja og bedriftene er løsningen. Innlandet består av et stort antall bedrifter med mange muligheter. Disse er viktige for fylket, men også for Norge og de utfordringene vi nå står ovenfor. For å sikre videre suksess må det bygges opp under disse bedriftene. Her trekker han frem samarbeid som en viktig suksessfaktor. Vi har behov for internasjonalt og europeisk samarbeid. Også Innlandet trenger godt samarbeid der man snakker sammen og løser utfordringer.
Vårt svar på utfordringene er samarbeid, da er det håp, muligheter og ikke bare dystert, avslutter han.
Innlandet er godt rigget
I et digitalt innlegg roser statsminister Jonas Gahr Støre Agenda Innlandet for å skape møteplass som styrker regionens kunnskap og konkurransekraft. Norsk økonomi preges av at det går uvanlig godt, samtidig er det uro, høye strømpriser og krig. For å unngå overoppheting av norsk økonomi må vi holde igjen. Det legger grunnlaget for den store omstillingen vi skal gjennom.
Vi må ta utgangspunkt i de styrkene vi har, oppfordrer statsministeren.
Så hvordan skal vi sikre tilgang på kapital, fornybar energi, kompetanse, innovasjon og energi? I det grønne skiftet kan næringslivet i Innlandet spille en stor rolle og statsministeren mener at vi er godt rigget for nettopp dette.
Vi må tenke nytt, vi skal konkurrere i verdensmarkedet. Innlandet har det vi trenger for å speede opp det grønne skiftet og for å skape nye arbeidsplasser.
Bedriftene skal skape morgendagens arbeidsplasser
Norske bedrifter har nå en akutt mangel på arbeidskraft, og vi presses av lønnsvekst og prisvekst. Få arbeidsledige og mange ledige stillinger betyr at arbeidsmarkedet fungerer og at bedriftene byr over hverandre for å skaffe kompetansen de trenger, forteller Harald Magnus Andreassen, sjefsøkonom i SpareBank1 Markets. Allikevel er Innlandet avhengig av innvandring fra utlandet og fylket trues av for liten populasjonsvekst og for få tilflyttere.
Andreassen peker også på vrangforestillinger rundt norsk økonomi.
Norge lever ikke av oljepengene, men av avkastningen på oppsparte oljepenger, forteller han.
Dette gjør at landet ikke vil få et stort eksporttap når oljen tar slutt, slik som mange bekymrer seg for. Selv om Norge er et lite land som påvirkes av det som skjer i verden, har vi tidligere sett at ting alltid stabiliserer seg. Andreassen oppfordrer til slutt norske bedrifter til å fokusere på det som alltid har vært deres oppgave.
Og hva er bedriftenes rolle i alt dette? Bedriftene skal skape morgendagens arbeidsplasser, slik de alltid har gjort.
Vi har et udekket kompetansebehov
Seks av ti bedrifter i Innlandet har et udekket kompetansebehov. Det er størst etterspørsel etter yrkesfag og fagskoleutdannede, forteller Linn Alicia Slora Kristiansen, seniorrådgiver i NHO Innlandet. Manglende kompetanse fører i mange tilfeller til at bedrifter må skrinlegge og utsette prosjekter. I tillegg må mange rekruttere annen type kompetanse enn de har behov for.
Det er avgjørende for bedrifter å jobbe målrettet og strukturert for å styrke kompetansekraft og for å videreutvikle kompetansen til egne ansatte, kanskje spesielt innen bærekraft og digitalisering. Få bedrifter oppgir nemlig bærekraftig utvikling og digitalisering som et hinder for videre vekst. Manager i BDO, Monika Ryan Gillerhaug, ser på dette som et paradoks.
Enten har de kontroll på dette, noe som er bra, eller så er mangel på kompetanse et hinder som gjør at de ikke forstår mulighetene og utfordringene de har foran seg. For å få til en endring må bedriftene og organisasjonene jobbe sammen på tvers av avdelinger og generasjoner, forteller hun.
Lanserer eget bærekraftfsond
Fremtiden krever et økt fokus på bærekraft. Er egentlig Innlandet og Østlandets bedrifter klare for dette? En fersk undersøkelser viser at bedriftene selv mener det er lønnsomt å fokusere på bærekraft og at de forbereder seg på kommende regelverk. Selv om 50 % av de spurte bedriftene sier de er forberedte, er det mange som ikke har innsikt i hva det kommende regelverket går ut på. For å få fokus på dette har Sparebank1 tidligere utviklet en bærekraftsveileder. Denne veilederen skal hjelpe bedrifter i gang med bærekraftsarbeidet ved å sette oss inn i hva bærekraft egentlig er, hva rammeverket sier og hvilke tiltak vi kan gjennomføre og hvilke verktøy vi kan bruke.
På scenen presenterer Karoline Bakka Hjertø, leder for bærekraft i SpareBank1 Østlandet, en stor nyhet til glede for salens publikum. De lanserer i dag et eget bærekaftsfond med midler som skal gå til gode tiltak og prosjekter som har en positiv påvirkning på klima og miljø. Fondet er på 10 millioner kroner og det vil bli tilført midler hvert eneste år. Det er også etablert en egen bærekraftspris til næringslivet på 100 000 kroner.
Comentarios