top of page

Ordførere om å ta ansvar i krisetider: – Kan bli smertefullt og krevende

Ordfører Anne Bjertnæs og Merete Myhre Moen svarer på spørsmål om å ha ansvar i krisetider.





Under Agenda Innlandet-konferansen på Elverum 24. januar, møtes ordførere og stortingspolitikere på scene for å snakke om utfordringene landet og kommunene står ovenfor. Temaet for samtalen er «Kraftmangel, klimakrise og kompetanseutfordringen; Ordfører om kommunekrisa». 

Kommunene har de siste årene stått - og står fortsatt i en rekke kriser og utfordringer; pandemi, flom og klimautfordringer, presset økonomi og endring i demografi. 

 

–Hvordan oppleves det å stå med det politiske ansvaret? 

–Det er selvsagt et ansvar man kjenner på og det kan oppleves som stort. Samtidig betyr det å ha ansvar i slike situasjoner som her beskrives en mulighet til å kunne handle i de krisene man opplever, sier Anne Bjertnæs, ordfører i Gjøvik kommune.

 

–Å faktisk ha mulighet til å bidra når innbyggere og kommunen opplever svært krevende hendelser er for meg rent personlig litt godt. Å faktisk kunne gjøre noe, det oppleves som veldig meningsfullt.

Dette er et syn Merete Myhre Moen, ordfører i Tynset Kommune, deler.

 

–Det er selvfølgelig utfordrende, men det er også givende. Man føler virkelig at det man holder på med betyr noe for mange, sier Moen.

 

–Hvordan påvirker krisene mulighetene for å drive frem politiske prosjekter?

–Under pandemien for eksempel er det klart at ordinære politiske prosjekter måtte bli stående noe på vent, mens klimaendringene, presset i økonomien og demografiendringene er kriser som krever tiltak som mer og mer inngår i de ordinære politiske prosessene, sier Bjertnæs og fortsetter:

 

–De største politiske prosjektene i vår tid vil handle om å tilrettelegge for at vi skal håndtere krisene. Vi må omstille til et mer bærekraftig samfunn, både klimamessig, men også økonomisk og sosialt. De som lykkes godt med dette vil håndtere fremtiden best og sikre innbyggere, næringsliv og samfunnsliv både vekst og utvikling. Kriser fremskynder og forsterker behovet for endring og bidrar til tydeligere gjennomføring.

 

Moen er klar på at til tross for kriser er muligheten for gode politiske prosesser fullt til stede.

 

–Det er mulig, men det er avgjørende å bruke tid og involvere bredt skal man lykkes, for det er mange som mener mye og enkelte roper ganske høyt. Det er en utfordring med nett/sosiale medier med tanke på hvem som stadfester/eier sannheten, sier Moen.



Foto: Heiko Junge  

 –Hvordan vil du som politisk leder møte kommende utfordringer? 

–Det blir viktig at vi som politikere og offentlige myndigheter evner å involvere innbyggere, organisasjoner, nærings- og samfunnsliv på en slik måte at vi skaper forståelse og eierskap for de endringene vi blir nødt til å gjøre. Medvirkning og deltakelse fra hele samfunnet vil sikre større gjennomslagskraft og gjennomføringsevne, her må vi som politiske ledere ta ansvar og sørge for at dette skjer. Vi må samarbeide mer på tvers av kommuner, forvaltningsnivåer og ikke minst på tvers av offentlig og privat sektor skal vi evne møte utfordringene best mulig, sier Bjertnæs og legger til:

 

–Også håper jeg på et overordnet nivå at vi evner å stå i nødvendige og krevende omstillings- og endringsprosesser, selv om det kan bli både smertefullt og krevende, sier Bjertnæs.

Moen er klar på at det handler om å ta ansvar.

 

–Her ligger det et ansvar, et ansvar å ta for å se etter mulighetene som finnes, vurdere fordeler og ulemper og ta diskusjonene, sier Moen.

 

–Hvordan skal Innlandet løse utfordringene med tilgang til arbeidskraft og kompetanse? 

–Min hovedbekymring er at vi som nasjon kommer til å gå tom for folk lenge før vi går tom for penger. Innlandet møter demografiutfordringene med flere eldre enn unge før store deler av resten av landet og behovet for arbeidskraft og kompetanse er prekært i enkelte sektorer, sier Bjertnes og fortsetter:

 

–Vi må starte med å ha et skoletilbud som sikrer at våre barn og unge får et godt utgangspunkt for videre utdanning og arbeid. Her sitter både kommunene og fylkeskommunen med et stort ansvar. Så blir det enda viktigere å bygge gode lokalsamfunn med god bokvalitet som evner å tiltrekke seg nye innbyggere med kreativitet, kompetanse og ønske om å etablere seg i vårt område. Da må vi også sørge for at vi har gode kommunikasjoner, både på veg og bane, at vi har et bredt tilbud av arbeidsplasser, at vi har barnehager og skoler med både plass og et læringsmiljø som gir gode resultater.

 

For Bjertnæs er samarbeid nøkkelen.

–Utgangspunktet vårt er godt, men vi må bli bedre på å samarbeide, legge vekk litt av stridighetene oss imellom, rett og slett unne naboen å lykkes. Lykkes naboen er det større sjans for at du lykkes også. Ikke minst tror jeg det er avgjørende for hele Innlandet at Mjøsområdet styrkes som et vekstområde, det vil gi impulser og muligheter for resten av fylket også.

 

Moen understreker at desentraliserte utdanningstilbud er en nøkkel for å lykkes med kompetanseløftet.

 

– Mer desentral utdanning, også må vi jobbe godt med å bruke kompetansen vi har riktig og effektivt. Det ligger også en stor oppgave i å få flere til å delta i arbeidslivet, sier Moen.

 

–Får Innlandet og kommunene den oppmerksomhet og prioritering som er ønskelig og nødvendig fra Storting og regjering? 

 

–Både ja og nei. Det er fattet noen beslutninger som er gode for Innlandet, da tenker jeg på de store vegprosjektene, etableringen av et hovedsykehus, medisinstudier på Campus Gjøvik for å nevne noen, sier Bjertnes og fortsetter:

 

–Men så ser vi også at det mangler litt på gjennomføring. Det må sikres finansiering og fremdrift gjennom NTP og statsbudsjett slik at disse beslutningene faktisk kan realiseres.

 

Hun er klar på at Innlandet må stå opp for de viktige beslutningene.

–Vi er nok litt for beskjedne, eller ikke tøffe nok i hvordan vi jobber opp mot storting og regjering. Dessuten skal vi ikke underslå betydningen av om vi klarte å samarbeide tettere, og å stå sammen opp om flertallsbeslutningene. Dersom budskapet herfra er tydelig og ensartet blir det lettere å prioritere oss også, sier Bjertnæs.

 

–Hvor gode er kommunene i å prioritere felles satsinger og samarbeide på tvers av kommunegrensene? 

–Vi har mye å hente på å samarbeide mer, enes om at det er fint at naboen lykkes, men da også være klar på at det ikke må være samme naboen som lykkes hver gang. Noen ganger er det Gjøvik, andre ganger er det Lillehammer, Hamar eller for den saks skyld Elverum, Ringebu, Grue eller Østre Toten, sier Bjertnæs.

 

Moen roser regionene, men at det mye å gå på.

–Vi er ganske flinke innad i regionene, men dårligere på fylkesnivå. Synes vanskelig å prioritere med så mange store viktige satsinger i et fylke, sier Moen.

 

  



–Hva er ditt største ønske/beste forslag nå i inngangen av 2024? 

–Jeg er veldig opptatt av at det blir viktig å få til et bedre samarbeid i Innlandet, vi er for mange små og mellomstore kommuner til at vi skal lykkes godt nok hver for oss alene. Det blir også svært viktig for denne perioden at vi lykkes med å bygge en videregående skolestruktur som er bærekraftig for fremtiden og legger til rette for at fremtidig arbeidskraftsbehov i samfunnet, og ikke minst sikrer at ungdommene våre lykkes i sine liv, sier Bjertnæs og legger til:

 

–Den viktigste enkeltsaken for Innlandet i kommende periode mener jeg er å bidra til at innbyggerne våre får tilgang til et helhetlig og godt helsetilbud gjennom å sikre realiseringen av et hovedsykehus på Moelv med alt dette vil innebære av annen kompetanseutvikling og øke attraktiviteten vår som region 

 

Moen håper 2024 er en bedre debatt.

Mitt største ønske er at debatten omkring de krisene vi står i blir mindre svart/hvitt. Vi får ikke nok energi uten å bygge ned natur, og vi redder ikke naturen uten å satse fornybart som betinger grønn energi. Og vi redder ikke klima bare ved å slutte å spise kjøtt. Alt henger sammen med alt, og det kreves å se samfunnet i et større perspektiv, sier Moen.

bottom of page