Norsk ungdom er bekymret. De bekymrer seg ikke bare for krig, miljø og klima, men også for å ikke få en god nok jobb. Det kan være vanskelig å komme inn på det studiet man ønsker seg og mange bedrifter har urealistiske krav til både utdanning og erfaring.
Dagens ungdom har vært gjennom mye. Vi har omstilt oss til en ny hverdag preget av hjemmeundervisning, uforutsigbarhet og ensomhet, forteller leder av Ungdommens fylkesting, Olea Hildrum.
Hun påpeker at ungdommen har mye å bidra med og at de ser lyst på fremtiden. Innlandet trenger ung kompetanse og ungdommen trenger jobber. Allikevel er det mange står utenfor arbeidslivet, selv om de ønsker å bidra.
Vi vil og vi kan, så lenge dere gir oss muligheten! Ungdommen er fortiden, ungdommen er nåtiden og ungdommen er fremtiden, utbryter hun til rungende jubel fra salen.
Bedriftene tør ikke satse
Også Ingrid Staveland Reppe og John Reboli Olsen fra Trainee Innlandet opplever at bedriftene ikke tør å satse på ung kompetanse. Trainee Innlandet ønsker å gi ungdommen en sjanse ved å legge til rette for kompetanseutvikling ute hos bedrifter, samtidig som de vil gjøre regionen vår mer attraktiv for de unge. Ingrid er en av de som valgte å bosette seg i Innlandet for å benytte seg av dette tilbudet der hun nå gjennomfører en traineeperiode.
Trainee Innlandet ble startet for å gjøre noe med kompetanseflukten fra Innlandet, allikevel er det kun én av fem bedrifter som ønsker å benytte seg av ordningen, forklarer John. Selv er han fra Gjøvik-området og flyttet tilbake hit etter fem år med studier i Trondheim.
Tre ting er avgjørende for at Innlandet skal klare å holde på meg. Dette er arbeid, infrastruktur og kultur. Akkurat nå er ikke helheten god nok, sier han.
Det er ingenting å si på de unges stå-på-vilje og ønsket de har om å ta del i arbeidslivet. Nå er det opp til bedriftene å ta en sjanse, slik at fylket kan beholde denne kompetansen vi så sårt trenger.
Vi utfordrer dere til å ville beholde denne kompetansen når traineeperioden er over, oppfordrer Ingrid.
Tilhørighet og trygghet avler suksess
Heldigvis finnes det også bedrifter som mer enn gjerne gir de unge en sjanse. Et eksempel på dette er de lokale bankene som mer enn gjerne vil legge til rette for at det skal være attraktivt for den yngre garde å bosette seg og starte egne firmaer i regionen.
Tea Karoline Mork er én av de som har fått til nettopp dette. Hun er opprinnelig fra Skjåk og er endelig hjemme igjen etter en studiene. Nå driver hun, sammen med søskenbarnet Kjell Lundemo, firmaet Naturopplevingar AS. Målet deres er å få flere ut i naturen ved å skreddersy turer og å leie ut utstyr til de som har behov for det.
Også Aiman Shaqura, grunnlegger av Norges første inkubator Charge, takker Innlandet for hvor han er i dag. Som ung tilbrakte han de ti første årene av livet på flukt gjennom tolv forskjellige land, før han endte opp i Norge. Sammen med familien bodde han på åtte forskjellige asylmottak, før de endelig fikk oppholdstillatelse og endte opp på Toten.
Mulighetens land er ikke USA, det er Norge. Det er Innlandet og det er kanskje Toten, kremen av Innlandet, spøker han til latter og applaus fra salen.
Som ung bestemte seg for at han ville lykkes innen forretningsverden. Etter videregående gikk veien videre til Oxford og fem år senere var han tilbake i Norge for å starte sitt eget eventyr. Nå er han en suksessfull gründer med over 100 millioner i omsetning.
Det er ikke jeg som har fått det til, det er folka på Toten som har gitt tilhørighet og trygghet, forteller han oss med et varmt smil.
Inkludering skaper tilflytting og hindrer fraflytting
Innlandet skal inkludere alle. Inge Alexander Gjestvang var kun syv år da han på skolen måtte skjule at han hadde rosa neglelakk på høyre lillefingernegl. Nå er han leder i organisasjonen FRI, som jobber for likestilling og mot diskriminering.
Statistikk viser at hele 12 % av ikke-heterofile nordmenn er arbeidsuføre, det er over fire ganger så mange som den heterofile befolkningen. Hele 36 % skeive melder om psykiske plager, sammenlignet med kun 18 % psykiske plager hos heterofile. Ikke bare påvirker psykisk sykdom hvert enkelt individ, denne typen sykdom kan også bli dyrt for fellesskapet.
Som aktiv i den skeive bevegelsen har Inge Aleksander hørt mange historier, et fellestrekk for de alle er følelsen av usikkerhet og utenforskap. Han drømmer om en hverdag der ingen trenger å skjule at de har rosa neglelakk på lillefingerneglen.
Vi trenger modige politikere og arbeidsgivere med blikk for mangfold. Vi trenger hjerter som banker litt ekstra for de som er annerledes. Kanskje fører det til at flere blir, og kanskje bidrar det til at flere kommer og blir værende, avslutter han.